Levestandardforskjellene i landet vårt øker, og utviklingen i boligprisene i de store byene er en viktig bidragsyter. Dette bidraget må myndighetene ta størstedelen av ansvaret for, gjennom den boligpolitikken som blir ført. De verste eksemplene finner en i Oslo. Her innførte politikerne for drøyt 10 år siden en leilighetsnorm, som sammen med sentralmyndighetenes krav om universell utfordring satt en effektiv stopper for bygging av småboliger der de trengs mest, i de sentrumsnære byområdene. Leilighetsnormen sørget for at det ikke kunne bygges boliger under 40 kvm i sentrumsnære bydeler. Det er senere blitt endret til 35 kvm. Noe særlig under dette er det knapt mulig å komme pga. reglene om universell utforming, med krav til snusirkler og det hele.
Dermed står bestanden av småboliger i Oslo på stedet hvil, mens tallet på unge som ikke har råd til noe annet enn småboliger øker. Bare siden år 2010 har antall personer mellom 20 og 29 år økt med 16.000 i Oslo. Selv om noen får finansieringshjelp hjemmefra vil nok likevel boligprisveksten føre til at en større og større andel av dem må se seg om etter de minste boligene som finnes på markedet. Mange av disse ungdommene kan likevel ikke tenke seg å bo andre steder enn sentrumsnært, selv om de påfører seg selv uholdbart store boutgifter, enten via høye leier eller via renter og avdrag på lån.
De rike blir rikere……
Disse utgiftene er penger som må havne i noens lommer, og disse «noen» er de som eier disse småleilighetene. De hadde neppe dårlig råd fra før av. Og de stakkars førstegangsetablererne sørger for at disse rikingene kan sitte helt stille og se at formuene deres vokser helt av seg selv. Men skurkene i historien er likevel politikerne som struper tilbudet av småboliger. Tross dette later de fleste av Oslos politikere å være såre fornøyd med leilighetsnormen. Selv politikere som i hvert fall tilsynelatende er opptatt av økningen i økonomiske forskjeller synes denne gjøkungen av et boligpolitisk tiltak er flotte greier. Dermed vil tilbudet av småboliger fortsatt stå på stedet hvil, og sørge for at de rike blir rikere og at de fattige blir fattigere også i åra framover.
Skal denne utviklingen stoppes må myndighetene skrote leilighetsnormen og lempe på kravene om universell utforming. Og så må man i tillegg være så tøff at man tillater bygging av høyblokker i sentrumsområdene, og at majoriteten av leilighetene i disse blokkene er på 20-30 kvm, altså det som førstegangskjøperne (så vidt) har råd til. Noen andre fornuftige måter å få stoppet prisveksten på, og dermed overføring av penger fra fattig til rik, er det faktisk ikke.
Nyhetsbrev