Borte bra – men hjemme best ?

Til tross for stor selvtillit i hjemlige fora blir norsk BAE-næring stadig mer introvert i forhold til internasjonale arenaer. Mangel på vilje eller kompetanse?
Av: Bjørn-Erik Øye Publisert:

Norsk BAE-næring har opplevd rekord på rekord på hjemmebane de seneste årene. Godt hjulpet av en oljedrevet økonomi, passerer samlet verdi av bygg- og anleggsmarkedene i år for første gang 460 milliarder kroner. Selvsagt nok et «all-time-high» nivå – enda et år. Dette nivået er ikke bare høyt reelt sett, men også relativt sett i forhold til folketall og samlet verdiskapning (BNP). Faktisk befinner vi oss på verdens høyeste nivåer (antagelig har vi verdensrekord) – både i forhold til folketall og samlet BNP.

 

Kanskje ikke så merkelig da at norsk BAE-næring dermed fortsatt er tilnærmet totalt usynlig internasjonalt. Med noen få hederlige unntak så er det et stort misforhold mellom hjemlig kommunisert syn på egen fortreffelighet og unike kompetanse, –  og tilstedeværelse internasjonalt.  Jeg har selv hatt gleden av å ha arbeidet med og i de europeiske bygg- og anleggsmarkedene i mer enn 30 år. Fra eget ståsted går det faktisk nå lenger og lenger tid mellom hver gang jeg treffer på norske aktører i Europa.

 

Unntaket her er kanskje enkelte «partykongresser» bl.a. for eiendomssektoren – som ser ut til å attrahere uproporsjonalt mange norske aktører relativt sett mot størrelsen av denne sektoren både i forhold til størrelsen på hjemmemarkedet, – men enda mer skjevt i forhold til reell tilstedeværelse i disse markedene internasjonalt.  «Er det her det er party ?» – faktoren har tydeligvis en særegen tiltrekningskraft på oss nordboere – uavhengig av etterfølgende ambisjoner etter festen.

 

Forholdet mellom import og eksport har de siste 30 årene gått fra galt til mye verre.  Eksporten har i disse årene likevel økt med 130 %.  Beklageligvis har importen i samme periode vokst med dobbel hastighet, hvilket har endret bytteforholdet fra 2,5 til 3,9 i favør av import.

 

Til tross for rekordomsetning i norsk BAE-næring så er vi reelt fremdeles små i internasjonal sammenheng. Likevel vanskelig å finne logiske årsaker til hvorfor våre naboland Sverige og Danmark er så vidt mye større internasjonalt enn oss.  På topp 50 listen over entreprenører i Europa finner vi 2 svenske – ingen norske. Topp 50 listen over arkitekter inneholder 5 svensek og 5 danske, men bare én norsk (Link).  Noe bedre er situasjonen for rådgivere, med 3 svenske og 2 danske blant topp 50 – men også 2 norske i nedre del av listen (Norconsult og Multiconsult).

 

Mht. byggevaresektoren har jeg bladd igjennom lister fra 20 produktkategorier uten å finne ett eneste norsk firma/varemerke i toppsjiktet, – unntatt for tak (Protan) og vinduer (Nordan).  Ikke overraskende inneholder disse listene en drøss av svenske, danske og finske aktører.

 

Norsk bygge- og anleggssektor har tilsynelatende stor selvtillit på hjemmebane.  Det er liksom ikke måte på hvilke spisskompetanse denne næringen besitter på de fleste aktuelle fagområder. Dette selvbildet blir ofte svært tydelig i ulike typer festtaler om egen fortreffelighet og kanskje enda tydeligere når en eller annen utenlandsk entreprenør vinner et anbud. Kritikken mot disse firmaene er stor allerede fra det øyeblikk de annonserer sin interesse og tiltar etter hvert som disse prosessene utvikler seg.  I ettertid har det vist seg at kritikken i noen tilfeller var berettiget.  Likevel grunn til å undre seg over hvorfor en næring som er så flink til å påpeke feil og mangler hos sine utenlandske konkurrenter aldri (så vidt meg bekjent) har vunnet eller sågar deltatt i konkurranser om europeiske jobber.

 

Når næringen selv mener å inneha helt unike kvaliteter og kompetanse blir det vanskelig å forstå at disse kvalitetene utelukkende lar seg bruke i hjemmemarkedet. Om kvalitetene hadde vært så unike som man selv trodde, ville vel norske aktører vunnet innpass både i Europa og ellers rundt i den store verden ??

 

Vi vet dessverre at utviklingen går i helt feil retning – dvs vi blir stadig mer introverte. Avhengigheten av hjemmemarkedet har vel i praksis aldri vært større. Som sagt så er det grunn til å tro at den kraftige veksten i hjemmemarkedet er en svært så medvirkende årsak til liten (eller ingen) interesse for det store utland. Beklageligvis finnes nok også en årsak i kultur og tradisjon i forhold til internasjonalisering.  Spissformulert – med erfaring fra svenske og danske ba-bedrifter – så definerer man ikke suksess før man har etablert seg internasjonalt.  For norske bedrifters del (med noen få strålende unntak), virker det som om suksesskriteriet mer er koblet mot at man lykkes med å selge hele bedriften/varemerket til en utenlandsk aktør.

 

Bottom line .. kanskje mangel på suksess i det internasjonale BAE-landskapet mer skyldes mangel på ambisjoner – snarere enn mangel på unike kvaliteter og kompetanse ??