Om boligmarkedet faktisk er irrasjonelt, er det på tide å søke hjelp hos f.eks. Søren Kierkegaard (1813 – 1855), eksistensialismens far og Nordens filosof. Kierkegaard mente blant annet at det ikke finnes objektive fakta og grunnstenen i hans filosofi var individets subjektivitet. I dette ligger en oppfatning om at det er våre egne verdier som bestemmer våre egne fakta. Mennesker med ulike verdioppfatninger og erfaringsunderlag vil se ulike fakta – og de vil alltid tolke fakta ut ifra egne verdier. Ethvert menneske former sin egen virkelighet og har sitt eget syn på verden som de mener er riktig. Det subjektive JEG-et står over fornuften og subjektivitet kan – som kjent ? – ikke være rasjonell. Subjektivitet er vel per definisjon grunnlaget for irrasjonalitet. Dette er likevel ikke til hinder for at tilsynelatende irrasjonelle beslutninger faktisk kan være fornuftige og motsatt – at rasjonelle beslutninger i ettertid kan vise seg å være svært så ufornuftige.
Parallellen mellom Søren Kierkegaard og boligmarkedet burde allerede her være krystallklar. Valg av bolig er vel antagelig den mest subjektive beslutningen det er mulig å ta. Legg til at denne subjektive beslutningen som oftest skal «pares» med partnerens og / eller andre familiemedlemmers subjektivitet. Summen av flere personers subjektivitet kan vanskelig bli annet enn enda mer irrasjonell.
Med Kierkegaards grunnteser som bakteppe er det kanskje enklere å forstå mange av de tilsynelatende merkelige beslutningene som gjøres i boligmarkedet. Logisk sett burde man tenke at valg av bolig burde være en konsekvens av en lang rekke logiske og objektive forutsetninger. Listen av logiske og til dels målbare momenter kan gjøres veldig lang, for eksempel beliggenhet, boligtype, størrelse, romfordeling, teknisk kvalitet, standard, infrastruktur, kultur- og fritidstilbud, tilgang på rekreasjonsområder, avstand til jobb, skole/helsetilbud, nabolag, sikkerhet, miljø, parkering, venner og familie, livsfase og – ikke minst – en pris som samsvarer med egen økonomi.
Gitt at aktuell boligkjøper innehar eksepsjonelt gode analytiske evner – burde hen kunne lage et perfekt oppsett med logisk ranking av slike elementer til hjelp ved valget av bolig. Når slike perfekte oppsett i praksis ikke finnes – er det fordi de er stokk umulig å lage. Det er rett og slett for komplekst – fordi det innebærer for mange valgmuligheter. Hvert eneste element innebærer en rekke nye valg. Hva er beliggenhet for oss? Hva menes med standard? Hva tenker vi om kultur/fritid? Rekreasjonsområder? Valgalternativene er i praksis uendelige !! …. og dette er situasjon før vi legger inn ikke målbare momenter som «status», «liker området», «forelsket oss i leiligheten», «falt for utsikten», «tror på områdeutvikling», «sikker på at vi vil trives», «forventer verdivekst» og «perfekt for vår livssituasjon».
Med erkjennelsen av menneskets suverenitet til å gjøre valg basert på egen subjektivitet, ble selve valgmulighetene grunnleggende for Kierkegaards filosofi. Uansett hva vi velger – så er det alltid en risiko for å velge feil fordi et valg i praksis betyr å velge bort andre alternativer. Dette kan selvsagt oppleves som skremmende. Valget av en gitt bolig innebærer jo at andre alternativer velges bort. I noen tilfeller forsvinner dessuten disse alternativene for alltid. Til forskjell fra andre valg – for eksempel ved kjøp av bil – så kan ikke boligkjøpet reverseres eller endres like enkelt. Et feilkjøp av en bil vil selvsagt også få både praktiske og økonomiske konsekvenser, men dette vil nok oppleves som mye enklere å fikse til enn et feilslått boligkjøp.
Et grunnleggende Kierkegaard-sitat er: «Jeg alene er ansvarlig for min verden». I dette ligger at det er summen av egne valg som vil forme din livssituasjon. Viktig her er at det å ikke gjøre valg også er et valg. Konsekvensen av å ikke gjøre genuine valg blir at man velger å flyte med strømmen, med stor risiko for å miste egen autentisitet. I filosofisk forstand innebærer autentisitet å leve i overensstemmelse med egen frihet til å velge. I boligmarkedsammenheng skulle man tenke seg at denne subjektive autentisitet – denne valgfriheten – skulle lede til et enormt mangfold av boligtyper og utforming. Hvilket dessverre ikke er tilfelle, snarere motsatt. Våre boliger fremstår vel heller som stadig mer uniforme. Dette kan selvsagt skyldes at vår smak blir stadig mer likeartet, men kanskje også fordi vi som boligkjøpere velger å ikke bruke valgfriheten i større grad.
Et boligkjøp innebærer i praksis uendelig mange muligheter til å velge feil. Sjelden opplever vi andre beslutningsøyeblikk som kan innebære så vidt fatale konsekvenser for hele din livssituasjon som boligvalget, – både praktisk og økonomisk. Man skulle kunne tro at vi i boligmarkedets kjølvann skulle oppleve mange svært mange feilkjøp, mye anger og angst.
Jeg antar at de fleste har sett eller hørt om boligkjøp som for dem selv oppleves som spinnville, men som for boligkjøperen antageligvis oppleves som perfekt. Det finnes de som bevisst velger å betale mer enn et fornuftig blikk på egen økonomi skulle tilsi, fordi de forventer lønnsvekst og verdivekst på boligen – eventuelt håper de kanskje på en lottogevinst. Andre kjøper bevisst for små boliger – vil heller bo lite og sentralt og antar at 15 m2 er mer enn nok med plass. Oppussingsobjekter kjøpes av mange – til tross for svært mangelfullt snekkertalent. Andre tror de har gjort det store kuppet – og ser for seg en verdivekst som ingen andre har tro på.
Til tross for mange slike eksempler på bevisste / ubevisste feilkjøp, så oppgir de aller fleste boligkjøpere at de er fornøyde med sitt valg av bolig spesielt hva angår kjøp av ny bolig. Prognosesenterets årlige KTI (Kundetilfredshetindeks) viser svært høy score både for boligprosjekter og boligbyggere. Klagene ved boligkjøp handler stort sett om feil og mangler som av en eller annen årsak ikke er tydeliggjort godt nok i salgsprospektet. Kun 3 prosent av norske boligeiere (Future Living 2018 / Prognosesenteret AS) oppgir at de har en bolig som samsvarer svært dårlig med egen livssituasjon. Motsatt oppgir 74 prosent at boligen samsvarer svært bra eller meget bra med sin foretrukne bosituasjon.
Det at en overveldende del av norske boligeiere er svært så fornøyde med egne boliger – innebærer jo ikke at det samme flertallet har basert sine valg på logisk gode og faktabaserte behovsanalyser i forkant av sine boligkjøp. Virkeligheten er nok heller at kombinasjonen av den klassiske magefølelsen, den irrasjonelle forelskelsen i hverandre og boligen, drømmene om et lykkelig liv, fremtidsoptimisme og praktiske avveininger av utfordringer i eget liv – til sammen er et mye sterkere beslutningsunderlag enn alskens økonomiske og statistiske modeller.
Så kanskje den viktigste lærdommen vi kan få fra Søren Kierkegaard når vi skal kjøpe bolig er denne selverkjennelsen : «Det første vi må forstå er at vi ikke forstår»
For egen del vil jeg legge til at forelskelse og magefølelse tydeligvis også funker bra som beslutningsstøtte.
Dette blogginnlegget er også publisert i «Eiendomsmagasinet nr.1 – 2019» distribuert med Finansavisen 13. februar 2019 (utgiver : Adv. Ek eiendomsmegling).
Nyhetsbrev