Nye tall fra Euroconstruct og Prognosesenteret viser at Norge faller på rankingen over de mest oppussingsivrige landene i Europa. For 2018 kaprer Italia en solid førsteplass med mer enn 15.000 kr pr. innbygger i kostnader brukt på boligoppussing. Årsaken er først og fremst at de andre landene nå bruker stadig mer penger på klimatiltak, mens Norge på dette området står på stedet hvil.
Helt siden 1991 har Norge tronet på toppen av denne statistikken og har kunnet kalle seg Europamestere i boligoppussing. Mye fordi vi har en av Europas høyeste boligeierandeler (77 % eier sin egen bolig), en høy andel eneboliger og småhus og – ikke minst – vi har opplevd en helt eventyrlig økonomisk utvikling.
I tillegg er vi antagelig også på verdenstoppen hva angår troen på egne håndverkeregenskaper. Norge innehar da også fremdeles en suveren tetplassering hva angår «gjør-det-selv» arbeider i Europa. Vi er ikke bare født med ski på bena, men helt sikkert også med en hammer i den ene hånden og en sag i den andre.
Bortsett fra en suveren tetplass for Italia, er det relativt jevnt på neste plassene, men Norge faller altså videre og havner på 6. plass med sine 10.200 kr. per innbygger brukt på oppussing i fjor.
Årsaken til at Norge ikke lenger befinner seg på toppen av denne Europa- rankingen er IKKE fordi vi pusser opp mindre enn før. Vi setter faktisk fortsatt nye oppussingsrekorder hvert år – og denne trenden ventes å fortsette de nærmeste årene. Det som skjer er at de andre vokser mye sterkere enn oss fordi det nå satses enorme beløp på klima- og energioppgraderinger rundt om i Europa , mens vi i Norge ligger nærmest i stabilt sideleie hva angår denne type oppgraderinger. Norge har underskrevet nøyaktig de samme avtalene som resten av Europa – nå sist i Katowice – og har dermed bundet seg til samme ambisiøse målsetting om å klimaeffektivisere vår boligmasse. Problemet er imidlertid at disse målene i Norge ikke følges opp med virkemidler – hverken i form av pisk eller gulrøtter.
Antagelig er det også slik at boligeierne oppfatter det som dels svært vanskelig å velge riktige løsninger og produkter for å energieffektivisere boligen. Det skorter nemlig ikke på viljen. I følge Future Living 2016 (Prognosesenteret) ønsker hele 75 % av norske boligeiere seg en mer energieffektiv bolig. Problemet oppstår tydeligvis når boligeierne skal velge mellom f.eks. nye vinduer, tilleggsisolering, varmepumper, automatisering, ventilasjonsanlegg, osv. – hva er mest kostnadseffektivt?
Nordmenn er dessuten veldig opptatt av interiør og estetikk og vi ender ofte opp med å gjøre hjemmet stiligere og vakrere uten å oppgradere teknisk standard. Det betyr mer fokus på tapet, kjøkken og gulv, ikke så mye på isolasjon, vinduer og andre energitiltak.
Det er altså åpenbart at det i resten av Europa er betydelig større fokus på å klimaeffektivisere boligmassen, og at dette følges opp med konkrete virkemidler, som f.eks. i Italia, Portugal og Tyskland. Det er også et faktum at Norge har Europas laveste energipriser. Ifølge Energi Norge og Kinect Energi, var gjennomsnittlig el-innkjøpspris i årene 2000-2018 35,2 øre/kWh, mens den i Italia var nesten dobbelt så høy. Kanskje ikke tilfeldig da at det er nettopp Italia som nå troner øverst på oppussingsstatistikken.
20 år med de laveste strømprisene i Europa har nok bidratt sterkt til at vi i Norge nå begynner å få svært dårlig tid om vi skal klare å overholde de avtaler vi har skrevet under på når det gjelder samlet energieffektivisering av våre bygg. Det er faktisk ikke lenger sannsynlig at vi skal klare denne jobben uten at det legges inn virkemidler. Norske boligeiere vil gjerne bidra, men har et tydelig behov for drahjelp.
Dette innlegget er også publisert på Boligkanalen den 30. januar 2019.
Nyhetsbrev