Oppussing - folkehobby nr. 1

Å eie en bolig betyr at man stadig har et eller annet oppussingsprosjekt på gang. I Norge finnes det i dag ca 2,4 millioner husstander. Av disse så utfører i overkant av 40% oppussing i mindre eller større grad i løpet av ett år.
Av: Erik Horgmo Publisert:

Hvor mye bruker vi på oppussing?

Med andre ord : 1 000 000 husstander vil i år gjennomføre ett og annet oppussingsprosjekt innvendig eller utvendig. Eneboligeierne pusser opp mest – nesten halvparten av dem utfører en eller annen form for oppussing i løpet av et år.

Denne millionen husstander skal til sammen svi av over 80 milliarder kroner på oppussing i år. For å sette dette i sammenheng så er det i statsbudsjettet til Kongeriket Norge for 2018 satt av 67 milliarder til transport og kommunikasjon. 55 milliarder er satt av til forsvaret og 39 milliarder til høyere utdanning og fagskoler.

Interessant er det å se at det er 80% som bruker av sine sparepenger for å pusse opp, mens resten skaffer en form for finansiering. Størst er boliglån og kredittkort.

 

Boligeieren gjør noe hele tiden

Dette blir det penger av. Mest penger brukes når både innvendig og utvendig oppussing gjennomføres, i gjennomsnitt går det 133 000,- på dette. De utvendige arbeidene er de minst kostbare, med en prislapp på 40 000,- i snitt. Setter man i gang innvendig går det i snitt 55 000 kroner.

Det betyr at hver husstand som utfører oppussing i snitt bruker snaut 73 000 kroner hver.

 

Mange prosjekter samtidig ?

Mange som pusser opp eller rehabiliterer boligen sin gjør flere prosjekter på en gang, men det er ikke helt enkelt å gjette hva slags prosjekter det er snakk om.

Prognosesenterets data viser f.eks. at 48% av dem som kjøper nye vinduer også skifter innerdører og at 43% av dem utfører etterisolering samtidig. Hele 19% som kjøper nye vinduer kjøper også ny varmtvannsbereder og 15% kjøper nytt ildsted/peis.

 

Hvem bestemmer ?

Å eie en bolig er som regel et felles prosjekt mellom to voksne personer, som regel mann og kvinne. Men det er ikke alltid fellesskapet er like sterkt. «Tradisjonelle» kjønnsmønstre er fremdeles synlig i hjemmets oppussingsprosjekter.  Generelt er det slik at husets ytre er mannens domene, mens husets indre er kvinnens.  Unntaket her er baderommet hvor mann og kvinne står relativt likt som initiativtager.

Et eksempel på ytre og indre soner er ytterdører versus innerdører. Når ytterdører byttes er dette på mannens initiativ i 81% av tilfellene. I 42% av tilfellene er faktisk mannen alene om å ta initiativet, mens kvinnen kun tar initiativet alene i 11% av tilfellene. For innerdører så halveres mannens rolle som initiativtager til 40% av tilfellene.

 

Gjør som de fleste andre?

Det er lett å tro at man gjør særegne valg når man skal pusse opp eller rehabilitere boligen sin, men fakta er gjerne at man velger ganske likt som mange andre. For eksempel når det gjelder farge på kledningen.

Det er forskjeller i fargepreferanser på ulike typer hus. Har du et moderne hus er sannsynligheten stor for at du velger en brun eller mørk grå/svart farge på kledningen. I dette segmentet har det også blitt populært med vedlikeholdsfri kledning som gråner over tid. Har du et mer herskapelig hus velger du sannsynligvis en lys grå farge og har du et litt enklere hus faller du med stor sannsynlighet ned på hvitt.

Hus som males i spenstige farger får gjerne en del oppmerksomhet i media, men det er altså veldig få som velger de fargerike variantene. Vi har en tendens til å velge veldig likt som mange andre.