- det er fali`det
Det sier i hvert fall Finanstilsynet og finansministeren, og noen andre bekymrede økonomer og politikere. Tilsyn og myndigheter leter etter tiltak som kan få ned gjeldsveksten hos husholdningene, som de mener er faretruende høy. For ikke å snakke om nivået på gjelda. Vi skylder nå to ganger mer enn det vi tjener på et år og det er rekord. Så når rentene en eller annen gang igjen begynner å øke, er det visstnok mange husholdninger som kommer til å få problemer.
Det de ikke nevner, bevisst eller ubevisst, er at renteøkninger vil komme som en følge av at det igjen er full fart i norsk økonomi, med tiltakende lønnsvekst. Rentene skal settes sånn at de jevner ut konjunktursvingningene, og hvis Norges Bank øker rentene mye er det fordi den økonomiske veksten er så sterk at det kan koke helt over. Arbeidsledigheten er blitt så lav at bedrifter og offentlige etater må slåss om å få tak i kompetent arbeidskraft, og da er det gode lønninger som gjelder. Lønnsveksten blir høyere enn i de landene vi konkurrerer med, og da vil vi få en rekyl etter hvert. Rentene må opp og veksten ned, og mange husholdninger må i kjeller’n for å finne penger til å betale rentene med.
Men så er det sånn da, at verken sterkere lønnsvekst eller høyere renter kommer over natta. Samboerparet Kari og Per, som begge er 26 og nyinnflyttet i leilighet til 3 millioner, vil få høyere renter etter hvert, men også høyere inntekt. Hvis de har et boliglån på 2,5 mill. i banken med rente 3 %, må de ut med 75 000 i året i renter. (De 0,5 mill. som mangler har de «lånt» av foreldrene, rente- og avdragsfritt.). Begge to har greie jobber, men heller ikke mer. De sitter igjen med i alt 600 000 etter skatt. Når rentene er betalt har de 525 000 kr å rute med. Rentebelastningen er 12,5 % av de 600 000 kronene.
Alt dette foregår i 2017, og en høykonjunktur er på vei, men den kommer ikke deisende, den kommer ruslende. Norges Bank hever styringsrenta fra 0,75 % (tror det er et bra tips for 1. halvår 2017) til 1,25 % ved utgangen av året. Gjennom 2018 og 2019 hever de renta flere ganger, og den nærmer seg 3 % ved utgangen av 2019. Renta på lånet til Kari og Per øker til 5 %, og de må ut med 125 000 kr på årsbasis.
I mellomtiden har begge vært gjennom flere runder med lønnsjusteringer. Veksten i gjennomsnittslønningene er gått opp fra 2,5 % i 2017 til 4,5 % i 2019, men unge folk som bare har noen få år i arbeidslivet vil normalt ha en mye sterkere lønnsvekst enn gjennomsnittet. Nettolønningene deres øker kanskje med 5 % fra 2017 til 2018 og med 7 % fra 2018 til 2019. Det er neppe spesielt mye, siden også økte renter bidrar til lavere skatt og høyere nettoinntekt. I 2019 tjener de til sammen 675 000 kr netto, og rentebelastningen er 18,5 %. En tilsynelatende ganske sterk økning fra 12,5 % i 2017, men de sitter likevel igjen med mer penger etter rentebetalinger enn i 2017, nemlig ca. 550 000 kroner. Veksten i disponibel inntekt etter renter har altså vært vel 4,5 %. Litt prisvekst har det kanskje også vært, men neppe mer enn at de har akkurat like god råd i 2019 som i 2017.
Konklusjonen blir dermed at selv for de mest utsatte gruppene, unge folk i etableringsfasen og med ditto høy boliggjeld i forhold til inntekten, er renteøkninger på boliglånene neppe særlig farlig. Dermed er det enda mindre farlige for de etablerte. For de med mye kredittkortgjeld derimot… DET er mye mer skummelt. På dette området er det fornuftig med offentlige tiltak for å begrense veksten. Boliglånene er det ingen fare med.
Nyhetsbrev