De fleste norske byggherrer og entreprenører har i ulike prosjekter betydelige varekjøp som er valutaeksponert, da leverandører og produsenter ofte ikke er norske. I de prosjektene der det kreves mye spesialutstyr, vil dette kunne gi store utslag på de opprinnelige budsjettrammene som er gitt til konkrete prosjekter. Normalt inngår ikke valutasvingninger i indeksjusteringer, og uvissheten omkring disse effektene bidrar ofte til budsjettoverskridelser. Prognosesenteret har derfor utviklet en modell som viser effekten av valutasvingninger på et byggeprosjekts kostnader – både fra budsjetteringstidspunktet frem til i dag, og fremover i tid til prosjektets forventede sluttdato.
Fallet i oljeprisen har ført til at kronen har svekket seg med rundt 25 % mot euroen siden 2012, og med omtrent 50 % mot amerikanske dollar i den samme perioden. Tilsvarende har den importveide kronekursen svekket seg med 20 % mot våre største handelspartnere siden 2012. Det er åpenbart at dette påvirker byggekostnadene, og det er usikkert om SSBs byggekostnadsindeks klarer å fange opp disse utslagene i tilstrekkelig grad. Det som er sikkert er at indeksen ikke skiller ut valutaeffekten. I denne sammenheng har vi kartlagt hvor stor andel av den «tradisjonelle» byggekostnaden som er utsatt for valutasvingninger, i tillegg til at vi har utviklet et prosjektspesifikt analyseverktøy.
Byggevareforbruket i Norge utgjorde i 2015 rundt 117 mrd. kr (38 % av det totale byggemarkedet), mens lønnskostnadene utgjorde omtrent 129 mrd. kr (42 %). Det samme året var verdien av importerte byggevarer 32 mrd. kr, basert på Byggevareindustriens definisjon av byggevarer. Foreløpige tall for 2016 publiseres om et par uker. Importandelen av byggevareforbruket er dermed rundt 35 %, og dette tilsvarer den valutaeksponerte andelen av materialkostnadene. I tillegg har vi regnet oss frem til at en fjerdedel av prisveksten på byggematerialer i 2015, som var på 2,8 %, skyldtes kronesvekkelsen.
Ikke overraskende importerer vi mest byggevarer fra nabolandene våre. Rundt 30 % av byggevareimporten i 2015 kom fra Sverige, 10 %
fra Tyskland, og tredje største andel hadde Danmark med 9 %. Dermed vil svingninger i forholdet mellom kronen og SEK/EURO/DKK ha størst konsekvens for materialkostnadene i norske byggeprosjekter. Dollarkursen vil gjennom den kinesiske importen også ha en innvirkning, men siden denne kun sto for en marginal del av byggevareimporten i 2015 vil dollareffekten være begrenset. Volumet av importerte byggevarer falt med 1 % i 2015, men på grunn av kronesvekkelsen ble importen dyrere og verdien økte med 7,5 %.
De resterende komponentene i byggekostnadsindeksen (lønn inkl. sosiale utgifter, maskiner, transport og andre kostnader) blir ikke påvirket av valutasvingninger i like stor grad som materialkostnadene, men vi har kvalitativt analysert hvilke konsekvenser det kan ha for arbeidskraftkostnaden. Nedgangskonjunkturen som kom med oljeprisfallet har gjort arbeidsmarkedssituasjonen i byggenæringen vanskeligere. Dette har ført til en fallende andel innleide arbeidere, og andelen utenlandske arbeidere er høy blant de innleide. Vi får en kombinasjon av en svekket konjunktursituasjon som fører til kronesvekkelse (utenlandske arbeideres lønn målt i hjemlandets valuta faller) med en økonomisk bedring i arbeidernes hjemland – som gjør det mer attraktivt for dem å reise hjem. Ifølge eksterne studier har arbeidsinnvandringen siden 2004 isolert sett bidratt til å dempe lønnsveksten i bygge- og anleggsnæringen med nesten en femtedel i forhold til hva den ellers ville vært med samme produksjonsvekst. En mulig effekt av kronesvekkelsen og den fallende andelen utenlandske arbeidere kan derfor bli høyere lønnsvekst i næringen fremover.
Nyhetsbrev