29 % sannsynlighet for at du stemmer Høyre – eller?

På søndag er det riksdagsval i Sverige - og etter all sannsynlighet vil omtrent 6,3 millioner svensker avgi stemme og avgjøre hvem som skal styre landet de neste fire årene. Om nøyaktig ett år er det vår tur, når kommunestyre- og fylkestingsvalget blir avholdt. For oss velgere er dette kanskje lenge til, men for de politiske partiene er det nå det hele starter med valgkampstrategier, kampanjeplanlegging, partiorganisering, valglisterekruttering og saksprioritering.
Av: Carl Christian Mathiesen Publisert:

Valgkamp handler primært om å påvirke velgere. Noen ganger handler det om å overtale usikre velgere, mens andre ganger handler det om å mobilisere og sikre antatt egne velgere. Det handler i praksis om å markedsføre egen politikk og å fremme partikandidater på best mulig måte – og mest mulig effektivt:

 

I 13 år har flere norske politiske partier arbeidet systematisk for å spre egen politikk mest mulig effektivt. Dette kan være alt fra hvilke hjemme-hos-reportasjer statsministerkandidatene skal stille opp på, til hvilke boligadresser som skal få besøk i valgkampinnspurten. Førstnevnte handler mest om strategisk kandidatprofilering, mens sistnevnte er det vi kaller for taktisk microtargeting. «Micro» fordi det handler om små enheter som velgere eller boliger, og «targeting» som betyr målstyring eller adressering: Velgermålstyring. Så i stedet for å skyte med hagle, prøver partiene å redusere antall hagl i patronen. Noen høytsvevende «teknologer» vil gjerne definere microtargeting som «big data», mens de håper at ingen andre forstår hva de snakker om. Microtargeting er imidlertid fullt ut håndterbart og forståelig. Det hele handler om å sannsynliggjøre velgeres partisympati, og allokere valgkampressursene til de antatt riktige boligadressene og nabolagene, hvor det mest sannsynlig bor velgere som kan være interessert i budskapet partiet skal formidle. Det meste av ressursallokeringen styres ved hjelp av digitale kart, hvor ulike nabolag er visualisert med ulike farger som skal symbolisere hvor valgkampmedarbeiderne bør gå og ikke gå. Når et nabolag er besøkt, blir dette markert i kartet. Partiene kan også målrette sine digitale Facebook-kampanjer til brukere som bor i bestemte nabolag.

 

Vi får stadig høre at det er «skremmende» at politiske partier nettopp sannsynliggjør hva velgere vil stemme. Vi velger heller å snu det litt på hodet, og mener det ville vært skremmende hvis de ikke gjorde det. Det handler nemlig om å være mest mulig relevant for velgeren – og det er også enkel matematikk. La oss begynne med hvem som kan stemme i Norge: 90 % av den voksne befolkningen har stemmerett ved stortingsvalget. De som ikke kan stemme, er primært innvandrere. Valgdeltakelsen blant stemmeberettigede har tidligere vært 78 %. Det betyr at ca. 70 % av den voksne befolkningen som er bosatt i Norge avgir stemme ved stortingsvalget. Hvis vi bruker nylige undersøkelsesdata som grunnlag (Kantar TNS for TV2, 06.09.18), ser vi at Høyre har en oppslutning på 29 %. De som besvarte denne undersøkelsen er imidlertid kun de med stemmerett. Det betyr at ca. 20 % av den voksne befolkningen hadde stemt Høyre hvis stortingsvalget sto i morgen.

 

Dette er imidlertid ikke veldig spennende…

 

velgersegmentering
Gjennom microtargeting kan partiene prioritere hvilke geografiske områder de skal besøke. Her er et eksempel fra Bergen kommune

…men fordi at du kanskje bor i Bærum kommune, øker sannsynligheten fra 20 % til 31 %. Kanskje du bor i en enebolig i Bærum – da er det 44 % sannsynlighet for at du vil til å stemme Høyre. Og hvis eneboligen har en markedsverdi på mer enn ti millioner kroner – ja, da øker vi sannsynligheten til hele 71 %. Så fra å være en innbygger i kongeriket Norge med en sannsynlighet for å dra til valglokalet og stemme Høyre på 20 %, har vi beveget oss ned til den dyre eneboligen din i Bærum, og endt opp på 71 % sannsynlighet – nesten 300 % høyere sannsynlighet enn utgangspunktet. Sånn fungerer microtargeting i praksis i Norge – det handler altså ikke om hva du tjener, eller hvor mange barn du har – eller hva du spiste til middag i går. Det handler faktisk ikke om deg i det hele tatt. Det er nemlig ikke lov å bruke persondata i norsk politisk microtargeting. Det handler primært om at du tilfeldigvis bor i en bestemt boligtype i et nabolag hvor det er relativt høye konsentrasjoner av et partis velgere. Så enkelt er det.

 

Vår oppfordring til norske velgere, er at det ikke er så farlig at norske partier reflekterer over hva nabolaget ditt vil stemme. Og vår oppfordring til norsk media, er at dere ikke sammenligner amerikanske metoder med norske metoder. Vår siste oppfordring er til politiske partier, og det er at dere ikke gjennomfører alt dere ønsker, bare fordi det er lovlig – men at dere også tar hensyn til hva norske velgere mener er akseptabelt i 2019.

 

Godt valg til alle svensker – og til alle stemmeberettigede borgere i Norge om ett år!