De negative impulsene fra økende arbeidsledighet har blitt veldig synlige på Sør-Vestlandet, der blant annet boligprisene har falt opptil 7,4 % det siste året (Stavanger). De nasjonale utslagene har imidlertid uteblitt, og boligprisene for brukte boliger i landet sett under ett var 7 % høyere i 2015 enn året før, målt som årlig gjennomsnitt. Boligmarkedet har hittil klart seg bra, og igangsettingen i 2015 endte på 31 300 boliger – det høyeste antallet siden 2007. Utsikter til mindre trange flaskehalser i boligproduksjonen ventes å føre til at den relativt høye igangsettingen fra 2015 fortsetter i år. Lave renter, stabil utvikling i boligprisene og akkumulert etterspørselsoverskudd etter flere år med lav boligbygging frem til 2015, bidrar til at vi venter stabil igangsetting også de neste to årene.
Todelingen i markedet for nye yrkesbygg gjorde seg tydelig bemerket i året som gikk, og denne tendensen vil bare forsterke seg ytterligere i prognoseperioden. Private næringsbygg blir rammet av lavere etterspørsel grunnet fallende petroleumsinvesteringer og ringvirkningene av dette, mens offentlige bygg reiser seg som et motkonjunkturtiltak og fortsetter den positive utviklingen. I 2015 ble det igangsatt 4,55 mill. kvm nytt yrkesbyggareal i Norge – en nedgang på 3 % fra 2014. Igangsatt areal til private næringsbygg falt med 8 % fra året før, mens offentlige bygg økte med 4 %. I år venter vi at situasjonen i markedet for private næringsbygg forverres ytterligere, slik at vi får en nedgang til rundt 4,35 mill. kvm nytt yrkesbyggareal totalt. Neste år venter vi uendret igangsettingsnivå, og mot slutten av 2018 vil nok situasjonen i markedet for nye yrkesbygg se noe lysere ut.
Den forventede utviklingen i de økonomiske driverne for ROT-etterspørselen peker mot svakere vekst i prognoseperioden 2016-2018. I år ligger sysselsettings- og reallønnsveksten an til å bli svært lav, samtidig som økende ledighet kan gjøre husholdningene enda mer forsiktig, i alle fall i oljeavhengige fylker. Offentlig sektor ventes å øke sin ROT-etterspørsel, og bidra positivt til ROT-aktiviteten i prognoseperioden.
Vi estimerer at investeringene i det norske byggemarkedet var på 286 mrd. 2015-kr i fjor. Prognosen for 2016 viser et nivå tilsvarende 291 mrd. 2015-kr – opp 1,7 % fra fjoråret. De to neste årene ventes investeringene å vokse med omtrent 0,5 % og 2 %.
Den svenske økonomien vokste med drøyt 4 % i året som gikk, noe som er betydelig høyere enn den gjennomsnittlige veksten historisk sett, og lavkonjunkturen er dermed forbi. Utviklingen er i stor grad et resultat av den ekspansive økonomiske politikken som har blitt ført siden 2009.Det er hovedsakelig nye boliger og yrkesbygg som vil drive veksten i det svenske byggemarkedet fremover. Prognosesenteret venter at de totale investeringene i nye bygg, i tillegg til verdien av ROT-arbeider, vil øke med 5,5 % i år. Byggemarkedet drives av en tiltagende optimisme forårsaket av konjunkturoppgang, høye boligpriser, lav rente og et sterkt arbeidsmarked. Neste år venter vi at en forverring i konjunkturutviklingen vil føre til en lavere vekst i byggemarkedet, og etter hvert en svak nedgang i 2018. Tilbakegangen vil trolig ramme nye boliger og yrkesbygg, mens ROT-markedet fortsetter med lav, men stabil vekst.
Lavere oljepriser og husholdningenes gjeldssanering har lagt grunnlaget for et varigoppsving i dansk økonomi. Vi venter at dette, sammen med rekordlave renter og god tilgang på kreditt, vil føre til aktivitetsøkning i alle delmarkedene. Relativt sterkest vekst ventes for nye yrkesbygg i år, der både næringslivet og det offentlige bidrar. Etterspørselen etter nye boliger vokser også, etter mange år med minimal bygging. Veksten ser ut til å bli særlig sterk i hovedstadsområdet. ROT-markedene ser også ut til å få vekst, der særlig ROT-bolig blir preget av bedret kjøpekraft hos husholdningene. Neste år venter vi jevn vekst på et par prosent i de fleste delmarkedene, men med boligmarkedet som et unntak – der viser prognosen 8 % vekst. I prognoseperiodens siste år tror vi byggeaktiviteten så vidt vil begynne å nærme seg et «normalnivå», og årlig vekst i byggemarkedet ventes å ligge rundt 6 %. Selv om det ennå er langt igjen til produksjonsnivået fra før finanskrisen, er det stor framgang i forhold til bunnivået i 2013.
Den svake økonomiske veksten og de offentlige underskuddene tvinger frem reform i Finland. Reformene omfatter alt fra arbeidsmarkedet og lønn, til skatter og offentlig forbruk. Omstillingen får effekt for hele det finske næringslivet. For byggebransjen, er det først og fremst private næringsbygg, ROT-bolig og eneboliger som påvirkes. Lave renter og en svak, men jevn bedring i verdensøkonomien har bremset nedgangen i finsk økonomi, og utviklingen i årene som kommer ser lysere ut. En ny høykonjunktur er imidlertid langt unna, og risikoen for negative overraskelser burde ikke undervurderes. Investeringene i byggemarkedet ventes å falle med drøyt 3 % i år sammenlignet med i fjor, mens det de neste to årene ventes en svak vekst på rundt 2 % i gjennomsnitt.
Nyhetsbrev