Demografi – nøkkelen til samfunnsforståelse

SSB forer oss med gjennomsnittstall man sjelden blir klokere av. Sover du med hodet i komfyren og beina i fryseren kan gjennomsnittstemperaturen være grei, men det er ikke behagelig! Det du trenger å vite om gjennomsnittet er at ingen eller svært få er gjennomsnittlige. For eksempel består en gjennomsnittlig husholdning av 2,19 personer, og en norsk kvinne føder 1,73 barn. For å forstå utviklingen i samfunnet, må man også ha innsikt i demografi - befolkning, urbanitet og økonomi.
Av: Bjørn Helge Nygaard Publisert: Emnekategorier: befolkning inntekt kjøpekraft økonomi urbanitet

Store endringer i demografi og befolkning siden 1960

For 40 år siden sang folk protestviser, gikk på fylkeskommunale vevekurs og kjøpte få klesplagg. Nå går ingen på vevekurs, få synger protestviser, men mange kjøper flere klesplagg enn de klarer å bruke. Snart dør den siste bestemor som kan stoppe strømper. En eventyrlig økonomisk vekst og store endringer i husholdningsstørrelse har endret Norge (og store deler av verden) dramatisk. Med kvinners inntog i arbeidslivet, og tilhørende økonomisk frihet til å kvitte seg med menn som hadde lite å by på (utover noen hundrelapper i matpenger hver måned), oppstod den moderne familien bygget på seriemonogamiet.

 

Ofte brukes befolkningsvekst som forklaring på utviklingen. Det de fleste overser, er at antallet husholdninger har økt mer enn 2,5 ganger så mye som befolkningen mellom 1960 og 2016. Mellom 1980 og 1990 økte antallet husholdninger med 15 %, befolkningen med kun 4 %! De siste årene har forskjellen i vekst flatet mye ut, men antallet husholdninger vokser fortsatt mer enn befolkningen. Husholdningsstørrelsen er redusert fra 2,22 til 2,19 personer mellom 2011 og 2016.

Antall personer og husholdninger
Vekst i husholdninger og personer (%), demografi
Antall personer per husholdning (snitt)
Antall personer per husholdning, 1960-2016 (snitt), demografi

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Befolkningssegmentering basert på demografiske data

For å forstå demografien bedre, deler Prognosesenteret befolkningen inn i segmenter basert på økonomi og urbanitet. Inntekt og utdanning henger tett sammen. Med høyere utdanning følger bedre

Befolkningen fordelt på segment og urbanitet
Demografi og befolkning

lønn, og økt kjøpekraft. Dette påvirker forbruk, verdisyn, politisk tilhørighet, helse og mye annet. Urbanitet forklarer også mye av forskjellene i befolkningen. På bygda er man for eksempel mer forsiktig med penger og mer glad i kjøttkaker enn i byen.

 

I tabellen til høyre er befolkningen delt opp i fem grupper etter alminnelig inntekt fra selvangivelsen (svært høy, høy, middels, lav og svært lav) og tre grupper etter urbanitet (by, tettsted og bygd).

Av tiendedelen med høyest inntekt bor 8,1 % i by! Noe færre enn før. Flere rike bor nå i tettstedene, særlig barnefamiliene trekker dit når boligprisene i byen blir for høye. På bygda har det blitt færre med svært høy inntekt. Også de med høy inntekt er det langt flere av i byen enn på bygda, men fra middels inntekt og nedover er det flere på bygda enn i byen. Byene er ofte senter for administrasjon, store bedrifter, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner – her jobber mange med høy utdanning og ditto inntekt.

 

Aldersmessig er det også store forskjeller, de med lavest inntekt er nå i gjennomsnitt 44 år, og den har økt med mer enn et år mellom 2014 og 2016. Bygda avfolkes, eldes og forgubbes. De med svært lav inntekt i by er yngst med 37 år, naturlig siden det er mange studenter her. De med høy inntekt i by er 38.

Husholdningsstørrelse og urbanitet henger sammen. Jevnt over er det større husholdninger på bygda enn i byene. Økonomi spiller også inn. Størst husholdninger har de med svært høy inntekt på bygda, 2,68 personer. Husholdningene blir mindre jo lavere inntekten er.

 

Økende økonomiske forskjeller

De økonomiske forskjellene øker. Fra 2012 til 2014 økte inntekten til de med svært høy inntekt i tettsteder med 12,2 %, mens de med lavest inntekt på bygda fikk 4 %. Dette er en følge av endringer i skattesystemet som favoriserer de med høye inntekter (og formuer), og endringer i etterspørselen etter arbeidskraft med høy og lav utdanning.

Netto formue fordelt på segment og urbanitet
Demografi og formue

 

I Norge er inntektsforskjellene mindre enn i de fleste andre land. De med svært høy inntekt tjener mer enn dobbelt så mye som de med svært lav inntekt. Inntekt er i det vesentlige en refleksjon av egen innsats, mens formue i stor grad er arvet. Derfor er det mye større forskjeller på formue enn inntekt. Segmentet med høyest formue, svært høy inntekt på bygda, har 8 ganger så høy formue som de med svært lav inntekt i byen (se grafen om formue til høyre).

 

Om det er klokt å gi lettelser i formueskatten for å stimulere økonomisk vekst er diskutabelt. De som har mest, sparer mest. Hadde samme beløp vært fordelt på mange med trang økonomi ville mesteparten gått til økt forbruk og drevet investeringslysten til de rikeste. Vi tror hovedgrunnen til manglende investeringsvilje er lite tro på lønnsomhet, ikke mangel på kapital.

 

I det daglige jobber vi med analyser som bygger på demografidata på fint nivå (ned på 25 meters ruter) for privat og offentlig sektor. Uansett om man vil forstå boligpriser, kjøpesenteromsetning, helse eller kriminalitet ligger mye av forklaringen i demografien.

Filtrering