Inntekt, urbanitet og politiske preferanser

I Prognosesenteret har vi jobbet med å forstå befolkningens adferd i ulike sammenhenger siden Jens Stoltenberg gikk i knebukser på Steinerskolen. Det vi ser er at inntekt og urbanitet forklarer mye om adferd, uansett om vi studerer bilkjøp eller hva folk stemmer på, ser vi tydelige forskjeller. Prognosesenteret benytter samme metode for å forstå den norske befolkningens boligpreferanser og boligadferd.
Av: Bjørn Helge Nygaard Publisert: Emnekategorier: befolkningstyper inntekt lokalvalg politiske preferanser urbanitet

Vi har laget «Prognosesenterets befolkningstyper» for å forenkle forståelsen av den komplekse demografien i vårt langstrakte land. Vi deler befolkningen inn i 15 grupper basert på inntekt i fem klasser og urbanitet i tre klasser. Så setter vi dette sammen i et oppsett som tabellen til høyre.

 

Prognosesenterets befolkningstyper
Prognosesenterets befolkningstyper

De som tjener mest bor i by, og de som tjener minst i spredtbygde strøk. Den desilen som tjener mest har 2,3 ganger så høy inntekt (alminnelig inntekt fra ligningsstatistikk) som den som tjener minst. På formue (netto formue fra ligningsstatistikk) er forskjellene mye større. De som tilhører tiendedelen av befolkningen med høyest inntekt har 5,5 ganger høyere formue enn tiendedelen som tjener minst. Mens inntekten styres av individuell innsats er formue i stor grad arvet, og forskjellene blir her større over tid.

 

Når vi ser hva de ulike befolkningstypene stemmer på får vi også interessante forskjeller. I noen tilfeller blir det veldig utslagsgivende med urbanitet (Senterpartiet), andre ganger er inntekt viktig. Ut fra det vi ser kan det virke som egen økonomi er en viktig motivasjon for valg av parti. Nedenfor ser du hvordan dette bildet er for noen av partiene.

 

Partioppslutning Senterpartiet
Partioppslutning Senterpartiet

Senterpartiet

Senterpartiet har tydeligst utslag, og enorm variasjon i oppslutning i forhold til urbanitet.

 

Ifølge Gallup 2015 (Hva stemte du på ved forrige Stortingsvalg?) sier 5 % av befolkningen at de stemte på SP.

 

Uavhengig av inntekt stemmer folk i spredtbygde strøk på SP. I byene er det knapt noen som stemmer SP, oppslutningen blant de med svært høy inntekt i by er stusselige 1,2 %. Bare Rødt er mindre. Lundteigen & Co gjør det derimot svært bra hos de med svært lav inntekt som bor spredtbygd. Her er oppslutningen hele 15,8 %, bare Arbeiderpartiet (AP) står sterkere i dette segmentet.

 

Med rundhåndet flytting av arbeidsplasser og penger fra by til bygd er det ikke vanskelig å forstå dette bildet. Synd for SP at det blir færre folk på bygda og flere i byene. På sikt ser det mørkt ut for SP og sperregrensa.

 

Partioppslutning Høyre
Partioppslutning Høyre

Høyre

Høyres oppslutning er tydelig inntektsavhengig, men urbanitet spiller også en rolle. Blant de med Svært høy inntekt i by og tettbygde strøk er oppslutningen skyhøyt over landsgjennomsnittet på  21,4 %, med henholdsvis 34,6 og 35,9 %. Lavest oppslutning finner vi blant de med Svært lav inntekt i by med 12,8 %.

 

De som stemmer Høyre setter tydelig pris på skattelette for de rikeste og uttalt (men ikke alltid gjennomført) motstand mot eiendomsskatt.

 

Partioppslutnimg Arbeiderpartiet
Partioppslutnimg Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet

På oppslutning er AP det kjedeligste partiet, med nokså jevn stemmegivning gjennom dimensjonene inntekt og urbanitet. Allikevel er det tydelig at de rikeste ikke er store tilhengere. Bare 19,6 % med svært høy inntekt i tettsteder mot 28,2 % i Norge putter AP i urnen.

 

Aps beste stemmekveg er de med svært lav inntekt i by, hvor hele 32 % stemmer på Støres mannskap.

 

AP favner tydelig bredt, og det gjør det vanskelig å finne en vinnersak som treffer. De må nok holde seg til de litt mer kjedelige; «Stø kurs», «Arbeid til alle» og «Alle skal med» (lett å være enig der).

 

Partioppslutning Fremskritspartiet
Partioppslutning Fremskritspartiet

Fremskrittspartiet

FrP er et parti hvor oppslutningen varierer med urbanitet mer enn inntekt. Bortsett fra hos de med svært lav inntekt er byfolk i mindre grad tilhengere, nede i 7,5 % hos de med høy inntekt i by mot 11,3 % i hele befolkningen. Heller ikke de med svært høy inntekt er særlig begeistret med 8,4 % av sine stemmer. Den eneste gruppen som skiller seg ut som spesielt glade i FrP er de med svært lav inntekt i tettsteder hvor 15,7 % gir sin stemme.

 

Med innvandringsmotstand og skattelette som flaggsaker skulle man tro «målgruppen» var by og høy inntekt. Så blir det altså motsatt. Det ser ut til at lavt utdanningsnivå gir høyere FrP-oppslutning. Per Sandberg er kanskje også feil mann å sende i krigen om de rike urbane?

 

Om lokalvalget generelt

Det mest spennende er hva som skjer i de store byene. Her har de «blå» det beste utgangspunktet.

 

At de rikeste i stor grad bor i byene gjør at Høyre har et solid forsprang på de «rød-grønne» i Oslo, Stavanger og Bergen. I disse byene er det stor «rikingtetthet». I Stavanger tilhører 86 % de rikeste 30 %, i Oslo 49 % og Bergen 48 %. I Trondheim er det bare 36 %, og her har også Arbeiderpartiet styringen.

 

Bare klønete ordførere, «styringsslitasje» og dårlige oljetider kombinert med stor innsats fra de «rød-grønne» kan sikre nye regimer. I dette bildet er det viktig å vite at SV og Rødt står langt sterkere i byene enn på landet. Blant de med høy inntekt i by får SV (7,2 %) nesten like stor oppslutning som FrP (7,5 %).

Godt valg!