Byggemarkedet svinger normalt med konjunkturene og påvirkes av utviklingen i både norsk og internasjonal økonomi. De ulike delmarkedene avhenger i tillegg av en rekke markedsspesifikke forhold. Ettersom nybygg ofte representerer store investeringer og betydelig risiko, spiller finansielle forhold og psykologi også en viktig rolle – både for tilbud og etterspørsel.
Produksjonsutviklingen i anleggssektoren, derimot, bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som gjerne står for 70-80 % av anleggsarbeidene. Anleggsmarkedet blir dermed mindre konjunkturfølsomt enn byggemarkedet, siden etterspørselen fra det offentlige normalt svinger mindre enn etterspørselen fra det private næringslivet. I dårlige tider er det heller ikke uvanlig at det offentlige bruker ekstra mye penger på anlegg for å opprettholde aktiviteten i økonomien.
I sum peker indikatorene for aktiviteten i nyboligmarkedet i retning av økt boligbygging i 2015. Vi venter at det vil bli igangsatt rundt 29 500 boliger i 2015, som gir en økning på 8,3 % fra 2014. I 2016 venter vi at lavere renter vil holde liv i boligetterspørselen til tross for svakere utvikling i norsk økonomi, samtidig som flaskehalsene på tilbudssiden blir mindre trange, og igangsettingen av boliger øker til 30 500 enheter. Selv om norsk økonomi ventes å være i bedring igjen i 2017, kan bl.a. lavere arbeidsinnvandring føre til at antall igangsatte boliger går ned til 30 000 i 2017.
For yrkesbyggmarkedet ser det ikke like lyst ut. Stadig svakere utvikling i flere sentrale drivere for byggetterspørselen fra næringslivet gjør at vi venter nedgang i igangsatt areal til private næringsbygg gjennom prognoseperioden. Selv om vi venter en sterk økning i igangsettingen av offentlige bygg (+8 %), vil allikevel en ventet nedgang på nesten 10 % i igangsettingen av private næringsbygg dra ned totalen i år. Vi venter at det vil bli igangsatt rundt 4,6 mill. kvm nytt yrkesbyggareal i 2015, som er ca. 2 % lavere enn i 2014.
ROT-markedene og anleggsmarkedet ser ut til å gå gode tider i møte. Anleggsmarkedet ventes å få den sterkeste veksten blant BA-segmentene i 2016.
Stikker vi hodet opp av sanden og ser litt utover landegrensene, er det flere faremomenter som ligger og truer. Verdien av de kinesiske børsnoterte selskapene har svingt voldsomt i det siste, og skremt vettet av mange næringslivsfolk rundt i verden. Mange eksperter hevder imidlertid at den realøkonomiske utviklingen i Kina sjelden lar seg påvirke noe særlig av børskursene, og at indeksen ikke har stor betydning for resten av verden. Den greske økonomien er et evigvarende usikkerhetsmoment. Selv om risikoen for at Hellas vil forlate eurosamarbeidet er langt mindre enn den var for noen måneder siden, er ikke situasjonen helt stabil. Heldigvis er eurosonen og de internasjonale finansmarkedene langt bedre rustet for en eventuell «Grexit» nå enn under den såkalte eurokrisen for et par år siden.
Krigen i Ukraina ser ut til å tape mediedekning i disse dagers flyktningekatastrofe, men situasjonen er fortsatt svært anspent og det er ikke til å unngå at konflikten bidrar til å dempe investeringslysten i Europa. Samtidsversjonen av den kalde krigen, med det pågående maktspillet mellom Russland og vesten, fører trolig også til en del bekymring og dempet investeringslyst. Men …, før vi lar pessimismen ta overhånd, er det viktig å påpeke at det per i dag er lite som tilsier at disse internasjonale forholdene vil rokke ved stabiliteten til den norske BA-næringen de nærmeste årene.
Det usikkerhetsmomentet som faktisk er relevant, er fremtidig utvikling i oljeprisen og petroleumsinvesteringene i Norge. Her er det likevel viktig å understreke at anleggsmarkedet trolig ikke vil bli berørt, fordi etterspørselen domineres av det offentlige. Effekten på byggemarkedet kan bli betydelig, men med store regionale forskjeller. Konsekvensene av oljeprisfallet og nedbemanningene i oljerelaterte næringer har allerede truffet byggebransjen i Stavanger-regionen, og her vil problemene trolig ikke bedres med det første. Innstramminger i oljerelaterte næringer – kombinert med høy igangsetting av næringsbygg de siste årene, fører til økende arealledighet og fallende leiepriser for kontorbygg i Stavanger-regionen. Resultatet er at det blir lite insentiv til å bygge noe nytt. Boligmarkedet i regionen sliter også.
Dersom oljeprisen fortsetter å falle og utviklingen i norsk økonomi forverres kraftig (utover det vi har antatt i våre analyser), vil myndighetene mest sannsynlig øke sin etterspørsel etter bygge- og anleggsarbeider for å opprettholde sysselsettingen i næringen, slik de gjorde i 2009. Tiltakspakkene etter finanskrisen kom først og fremst i form av økte bevilgninger til renovering og vedlikehold av offentlige bygg og av veianlegg, men solid offentlige økonomi muliggjør også bruk av andre virkemidler. Dette kan f.eks. være ROT-fradrag eller økte tilskudd til energirenovering, og eventuell framskynding av planlagte nybyggprosjekter og/eller infrastrukturinvesteringer.
Selv om vi altså venter store forskjeller i utviklingen i de forskjellige delsegmentene av BA-markedet, i tillegg til regionale forskjeller, er situasjonen alt-i-alt for markedet totalt slettes ikke mørk. Investeringene og vedlikeholdsarbeidene i det norske BA-markedet ventes å være i størrelsesorden 390 mrd. faste 2014-kr i år – en økning på 2,4 % fra i fjor. Videre venter vi at BA-markedet vil utgjøre 400 mrd. kr i 2016 og 410 mrd. kr i 2017. Dette tilsvarer en årlig vekst på vel 3 % i 2016, godt hjulpet av sterk vekst i anleggsmarkedet, og en litt lavere vekst på rundt 2 % i 2017. Vi kan derfor se relativt lyst på utviklingen i det norske BA-markedet – på tross av usikre tider.
Nyhetsbrev