Ut på tur – alltid sur
Vi nordkvinner og -menn elsker å gå på tur. Et stort flertall (mer enn 80 %) av oss oppgir å ha vært på en eller flere turer i løpet av året. Halvparten hevder at dette ikke var hvilken som helst tur, men en såkalt langtur i skogen eller på fjellet. Menn er, ifølge dem selv, spesielt glade i lange turer. Om lag 40 % av oss oppgir at de har vært på skiturer.
Forskjellen mellom menn og kvinner blir spesielt tydelig når vi ser på jakt- og fisketur versus bær- og sopptur. Jakt og fiske domineres av menn og motsatt for bær- og sopptur – hvor vi finner et flertall kvinner. Nederst på denne type aktivitetsliste finner vi kategorien «stått alpint, snowboard eller telemark». Mindre enn 20 % har gjort denne type aktivitet det siste året.
Hyttelivet kan med rette kalles typisk norsk. Mulighet og nærhet til naturrekreasjon, helst sammen med familien, burde dermed være styrende for de rent markedsmessige prioriteringene til potensielt nye hytteeiere.
Her svikter imidlertid logikken. Det er faktisk svært vanskelig å ha et tydelig analytisk forhold til våre valg og prioriteringer i hyttemarkedet. Normalt finnes det sammenhenger mellom våre ønsker og våre valg i markedsmessig sammenheng. I forbindelse med kjøp av hytter virker slike logiske sammenhenger å være noe uklare – for å si det forsiktig.
Noe forenklet finnes tre kategorier potensielle kjøpere i hyttemarkedet:
Ut på tur – aldri sur, Ut på tur – av og til sur, Ut på tur – alltid sur
Aldri sur – den norskeste – er de som ønsker en hytte nær og i pakt med naturen. Hytta er tenkt å være et rekreasjonssted for hele familien – både for kropp og sjel. Viktigst av alt er sosialt samvær med familie og venner og muligheten til tur.
Av og til sur – den nest norskeste – har i hovedsak identiske ønsker og prioriteringer som den første gruppen, men med ett stor unntak. Turen er ikke bare for turens skyld, men for at man skal ha med seg ett eller annet «bytte» hjem igjen. Turen skal ha et tilleggsinnhold ved at noe skal skytes, fiskes, fanges, plukkes eller samles. Uten denne «fangsten», kan gruppen av og til bli sur.
Alltid sur – den minst norske – har ikke sitt primærfokus på turen og naturen, men på aktivitetene. Gruppen kjennetegnes ved et stort utvalg utstyr til svært ulike aktiviteter. Oppover-, bortover-, crossover- og nedoverski, sykling, aking, gokart, svømming, golf, riding, hanggliding, osv. Summert alt det som forbindes med såkalte destinasjoner. Uansett, gruppe 3 er den perfekte målgruppe for kreative destinasjoner.
I våre halvårlige analyser av hyttemarkedet spør vi om preferanser ved kjøp av hytte. Der finner vi igjen TUR-parameterne på topp. Se faktaboks om norske hyttepreferanser.
«Tur og natur» dominerer lista med krav og ønsker, hvilket viser at et dominerende flertall av potensielle hyttekjøpere klart passer inn i kategori 1: Ut på tur – aldri sur. Dernest følger en mindre andel tilhørende kategori 2: Ut på tur – av og til sur og til sist finnes en helt marginal gruppe som stemmer overens med kategori 3: Ut på tur – alltid sur.
Gitt en perfekt markedsmessig sammenheng mellom flertallets ønsker og krav til kjøp av hytter, så skulle vi finne de dyreste hyttene i kategorien «enslig hytte i skogbrynet» eller også «fjellhytte med god utsikt, nær turområder men, langt fra alpinanlegg og generelle aktivitetstilbud». Dernest på prisskalaen skulle vi finne hytter med jakt- og fiskemuligheter, gjerne nær vann eller sjø. De absolutt billigste og minst attraktive hyttene skulle være de nær alpinanlegg i kombinasjon med et stort utbud av alskens aktiviteter så man ikke risikerer å kjede seg et sekund.
Virkeligheten er som kjent stikk motsatt. De dyreste og mest populære hyttene er de som finnes nær alpinanlegg (evt. nær sjø/hav). Et bredt aktivitetstilbud i nærheten bidrar til å øke prisene enda mer. Ikke helt logisk. Men, takk og lov, når vi først har fått installert oss på hytta så faller logikken og norskheten på plass igjen. Det kan se ut som vi velger beliggenheten, for sikkerhets skyld, av rent familiære hensyn. Nær alpinanlegg av hensyn til barn og barnebarn og nær infrastruktur og aktiviteter fordi vi bruker hytta til ulike tider av året og i et økende antall dager. Det er vel også et faktum at alpinanleggene ofte er plassert på det mest naturskjønne delene i den enkelte kommune, derav attraktiviteten.
I gjennomsnitt bruker vi hytta 48 dager pr. år. Mest brukt er hyttene med innlagt vann/avløp/strøm – disse bruker vi ca. 60 dager pr. år.
Halvparten av hyttefolket oppgir at de har en reisetid på mindre enn 2 timer, men vi noterer at 22 % har en reisetid på mer enn 4 timer. Det er spesielt sjøhyttene som trekker opp reisetiden. Strandtomt gir tydelig en høyere aksept for reisetid.
Det er et faktum at antallet dager på hytta øker. Dette skyldes imidlertid ikke at vi har fått spesielt mer fritid. Gjennomsnittlig fritid pr. dag er i dag 6 timer og 17 minutter, det er 10 minutter mindre enn for 15 år siden Fordelingen av vår fritid er endret, det betyr at vi pakker sammen mer arbeid mandag til torsdag, som igjen gir større fleksibilitet til å nyte ovale helger på hytta eller andre steder. Det er gruppen godt voksne og unge er de som bruker hytta mest.
Uansett turkategori eller mosjonsinteresse, det er faktisk selve hytta som er aktivitetsvinneren
Den desidert viktigste og uslåelige aktivitetsfavoritten på hytta er alskens rehabilitering-, oppussing- og byggeprosjekter. En av tre hytteeierne oppgir å ha foretatt innvendige og/eller utvendige oppussing i løpet av det siste året til en samlet verdi av 10 milliarder kroner, eller mer enn 22 000 kroner pr hytte.
Et morsomt poeng her er store observerte forskjeller i utviklingen mht. tidsbruk på vedlikeholdsarbeid mellom menn og kvinner. Menns bruk av tid på vedlikeholdsarbeid har sunket med 26 % det siste tiåret, mens for kvinner er tidsbruken doblet.
Kanskje finner vi her forklaringen til at menn – ifølge dem selv – foretrekker laaange turer!
Nyhetsbrev