Denne bloggen handler imidlertid ikke først og fremst om henne, men om utviklingen i byggemarkedet. Ok, denne kjerringa har kanskje ikke all verdens relevans til byggeaktiviteten i Norge for tida, men likevel: Veksten i norsk økonomi sank og sank i fjor, men byggeaktiviteten steg og steg. Sånn skal det slett ikke være, alle som følger byggemarkedet «vet» at dårlige tider gir lavere byggevirksomhet. Veksten i BNP behøver ikke engang gå under 0 før byggeaktiviteten som regel avtar merkbart, dvs. at veksten blir negativ. Utbyggerne blåste tilsynelatende i hva som skjedde med norsk økonomi, og søkte om byggetillatelser i bøtter og spann. Og det var ikke bare de offentlige tiltakshaverne som bygget mer, med ekstra penger som de ikke overraskende fikk av finansministeren, men også de normalt konjunkturfølsomme private tiltakshaverne. Til tross for svakere arbeidsmarked og synkende kjøpekraft hos husholdningene satte boligbyggerne i gang det ene boligprosjektet etter det andre. De som setter opp kontor- og forretningsbygg, industribygg og lagerbygg osv., pleier å være enda mer konjunkturorientert enn boligbyggerne. Men heller ikke disse gjorde som de egentlig fikk beskjed om av alle de som lager prognoser for norsk økonomi.
Nå var jo tiltakshaverne ikke så irrasjonelle som det kanskje høres, det er tross alt lite som bygges på spekk, som det heter, her i landet. Boligbyggernes krav til forhåndssalg før byggestart var ikke redusert, og de fleste av de nye kontorbyggene hadde allerede funnet mange leietakere før byggestart. Etterspørselen var der altså, til tross for lavkonjunktur.
Høy etterspørsel etter nye boliger til tross for svekket arbeidsmarked og redusert kjøpekraft er ikke så vanskelig å forklare, siden nybyggingen har hengt etter etterspørselen i mange år i flere av de større byene. Her er det mye oppdemmet behov, som et par år med dårlige tider ikke klarer å nulle ut. Veksten i igangsettingen av private næringsbygg er vanskeligere å begripe, men forhåpentligvis kan vi utelukke forklaringer av typen «de skjønner jo ingenting av markedet de opererer i».
Prognosene våre for 2017-2019 for igangsetting av private næringsbygg baserer seg i hvert fall på at tiltakshaverne visste sånn noenlunde hva de gjorde i 2016, og ikke blir sittende med en mengde ledige lokaler etter hvert. Nå skal jo også veksten i økonomien ta seg opp, og i den grad de har forbygget seg, så slipper de kanskje unna med skrekken. Ut over i 2018 og 2019 øker etterspørselen etter næringslokaler. Men noe særlig mer nybygging enn i fjor tror vi ikke på, nivået er høyt nok i forhold til de rundt 2 prosentene som økonomien ventes å vokse med i 2017-2019. Det offentlige bygget også svært mye i fjor, nivået skal neppe særlig mye opp i 2017-2019. Hvis det nye sentralsykehuset i Buskerud kommer i gang i 2018, som vi håper på, blir det en topp for offentlige bygg det året. For alle yrkesbygg under ett, inkludert husholdningsbyggene, dvs. fritidsboliger og boliggarasjer, vil nivået ligge rundt det samme som i 2016, dvs. ca. 5 mill. kvm.
Boligbyggerne derimot, kan komme til å bygge enda mer i år enn i fjor. Forhåndssalget av nye boliger i fjor tyder i alle fall på det. Men så tror vi utbyggerne må ta en liten pust i bakken før de setter i gang en masse nytt, så dermed kan det bli et lite fall i igangsettingen av boliger i 2018 og 2019. Nivået vil likevel fortsatt være høyt. Mye av det som blir satt i gang år skal bygges ferdig i 2018 og 2019, så byggeaktiviteten faller ikke mye.
Våre prognoser for byggemarkedet og samlet byggeaktivitet viser en god økning i 2017, på det samme nivå som i 2016. Veksten avtar i 2018, og kan krype under 0 i 2019, men bare så vidt.
Nyhetsbrev