Prognosesenterets blogg

De siste 10-12 årene har vi hatt en «boom» i anleggsmarkedet som knapt noen gang tidligere. Produksjonen har vokst med 70 % selv når en tar bort prisstigningen. Vei- og jernbaneutbyggingen har stått for mesteparten av veksten, men det har vært solid produksjonsvekst også innenfor energi og kommunalteknikk.

Det er typisk norsk å være god, ble det hevdet av et tidligere norsk statsoverhode. Muligens hadde hun rett. Men god i hva? Vi er flinke til å gå på ski, til å gå turer i skog og mark, til å jakte og fiske. Men hva er det vi er aller best til, finnes det et område der vi ligger helt i verdenstoppen.

Daglige medieoppslag gir inntrykk av at norske boligpriser befinner seg på verdenstoppen. Påstander om at nok er nok, og at vi nå snart står foran det store krakket, får på mystisk vis store førstesideoppslag – gang på gang

- det er fali`det

Det sier i hvert fall Finanstilsynet og finansministeren, og noen andre bekymrede økonomer og politikere. Tilsyn og myndigheter leter etter tiltak som kan få ned gjeldsveksten hos husholdningene, som de mener er faretruende høy. For ikke å snakke om nivået på gjelda. Vi skylder nå to ganger mer enn det vi tjener på et år og det er rekord. Så når rentene en eller annen gang igjen begynner å øke, er det visstnok mange husholdninger som kommer til å få problemer.

– er internett noe å regne med?

Det norske byggemarkedet var i 2014 på mer enn 275 mrd. kr, og utgjorde med dette ca. 9% av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge. Markedet for renovering, ombygging og tilbygg på eksisterende boliger (ROT boliger) utgjorde på sin side, nesten en fjerdedel av det norske byggemarkedet i fjor. Produktene kjøpes fortsatt i hovedsak fysisk i byggvarehandelen.

- og hvordan vil vi bo?

Boligutvikling kan være enkelt, og komplisert. Kanskje først og fremst det siste. Som boligutvikler skal man bygge riktig type boliger til riktige kundegrupper. Man skal også bygge med riktig kvalitet til riktig pris. Å finne den optimale miksen av «riktigheter» er ikke lett, og varierer med hvem man skal bygge bolig for.

Vår kjærlighet til turgåing og natur forklarer vår særnorske interesse for hytteliv. Det finnes i dag 450 000 hytter i Norge. Disse disponeres av 1,2 millioner husstander, dvs. 2,6 husstander pr. hytte. Dette viser at hytta er et viktig samlingspunkt for hele familier på tvers av generasjoner. I tillegg oppgir 110 000 husstander at de tenker å kjøpe hytte i løpet av de neste 3 årene - snaut halvparten oppgir at de tenker å kjøpe i løpet av ett år. Med andre ord, hyttedrømmen er svært så levende i den norske folkesjelen.

Våre nyeste rapporter (publisert i dag) for aktivitetsutviklingen i bygg og anlegg de neste 2-3 årene viser ingen tegn til dårlige tider i disse næringene.

Vi samlet 18. mars landets boligutviklere for å gjennomgå kundetilfredsheten, samt kåre de selskapene i boligbransjen med høyest kundetilfredshet i 2014.

Skal vi begynne med boligbygging i form av høyhus innenfor Ring 2 i Oslo for å gi flere av de som har lyst til å bo sentrumsnært et boligtilbud? Eller må disse ungdommene – for de fleste av dem er nettopp det – bare akseptere å bosette seg i drabantbyene, akkurat som foreldrene? Og de overlevde jo. Den bortskjemte ungdommen skal ikke få lov til å ødelegge Oslos lave skyline! Eller …? Problemstillingen er for øvrig ikke bare begrenset til Oslo, men er mest aktuell her.